Saverio Coda

Vocabolarietto

A
acchemmugghijete = copriti
abbasce = sotto
abbefijanne = vedendo
abbufalanne =  due anni fa'
accapizze =  capire dall'inizio
acchijáte =  viste
accuste =  a fianco
accredendáte =  fidanzata
accuccheláte =  accosciato
affebbijáte =  scaricato all'altro
aggangáte =  masticate
allazzarijáte =  rovinato
allasche =  larghe
anzacà =  comprimere
aijre =  ieri
ammazzucáte =  tante botte in testa
ambígne =  faccia tosta
a micciune =  di nascosto
ammullèsche =  morbide, fragrante
ammuijenáte =  dispiaciute
appannáte =  socchiuse
artucheláte =  filo spinato
artèdeche =  muoversi sempre
arzílle =  vispo, svelto
arzícule =  messa sull'asse del carretto
arunzá =  prendere tutto
assúgghije =  lesina
avetijete =  evitare
avutine =  vento
arresenáte =  magro
arúchele =  rughetta
avvenazzáte =  ubriaco

B

babbijone = troppo buono
baconche = basso
bagnarole = recipiente ovalizzato
bamblú = altalena
bummáce = tipo ovatta
bustiche = pezzo di legno appuntito
banne = propaganda per strada
brasciole "notta nterra"  = involtino di carne

C

cacarèlle = diarrea
cacasotto = pauroso
cachèspísse = gioco di un tempo
cangele = bottone in ferro
canígghije = crusca
cannarùte = piacente di dolci (goloso)
cannaruzze = gola
cápetuste = ottuso
capisciole = fettucciavdi cotone
cappucenèlle = ospizio per bimbi cattivi
carestuse = avaro
carruzze = carretto
cartelláte = dolce natalízio
catablù = passo della qudriglia
catarrone = coperchio di pozzetto in ferro
cavedille = bruschetta
cavezone = pantalone
cavezuncille = dolce natalizio
cavezunètte = mutante lunghe
cemire = intaglio su' mobili
chemmune = pozzo nero
cheterúzze = osso sacro
chijagne = piange
chijanchètte = basalto
chijanghe = macelleria
chijante = pianta
chijèca = piega
cialanghe =  fame
ciamaruchèlle = lumache
ciambotte "cucenille" = uova, cipolla, ricotta e pomodoro, aglio e olio
ciaramèlle =  zampogne
ciufenire = armadio
cráije = domani
crestallire = mobile cristallerie
crijanze =  educazione 
crijanze = rispetto
crijature = bambino
crijucce = ragazzini
crijulle = laci di cuoio
cucce = barattolo 
cuccuàije = civetta
culazze = dietro del carretto
cumunecáte = giornale radio
cuppine = mestolo
cúrle = trottola
currèije = bredella
currive = risentimento
cusetore = sarto
cuzzètte = nuca

D
díscke = terreno scivoloso
denúcchije = ginocchia
dijavelíll = peperoncino
dejettáte = trascurato
dúscke = brucia 

E

èrve = erba
èstraneje = estraneo 

F

G

galètte = secchio per pozzi
garze = guancia e pezzi di garza
gastème = bestemmia
gattarille = gattino
ghijetrate = congelato
gnijacchete = disgusto
gno' = che dici?
gnostre = inchiostro
granezzuse = chi si da arie
graste = vaso per fiori
gráte = inferriate
grattacáse = grattugia
grumelà = russare
guaijarde = mezzo di trsporto "barella"
guarneminte = corredo del cavallo

I

L

M

N

O

ognije = unghia

P

Q

quaglijáte = latte fermentato
quaquagghjia = paura
quaquarone = grasso e grosso
quaratine = negozio di alimentari
quartáre = vaso di creta
quartine = appartamento

R

S

T

U

V

Z

Detti e proverbi in foggiano

Vù diche a prijore:

A bune indenditore, poche parole.
A brútte a fenèstre, ngiure a chi passe.
A buscije annanze, a veretà apprisse.
Accumegghijamele che eije vregonije.
A chijagnije stù murte, so' lacreme pèrse.
Acaqua trúvele, ngrassa cavalle.
Ha fatte a fine de Sciallètte, da patrune de bastemènte, a barche d'affítte.
A fèmmene? Ha ngannáte o dijavele.
A fatiche se chijáme checozze, a me nen me ngozze.
A galline fáce l'ove, e u galle i dúscke u cule.
A goccia a goccia, se scáve a rocce.
Agghije pèrze, nginze e capetále.
A Madonne sápe chi tène i recchijne.
A marúgge, ogne mále destrugge.

Poesie in vernacolo foggiano

'U pòrta zecchìne 

Sime cumpagne da tante timpe, 
nen m'è máije lassáte 
si venùte sèmpe nzìmme. 
Ire cuntènte e po' tutte 'nzìmme 
t'ammuijenáve. 
Nen me mètte a vergognije a dírle 
qualche vòte te lassáve, 
ère custrètte pecchè mpícce me dive. 
Però e dice pùre che k'allegrije 
te pigghijáve quanne me servive. 
Tú tùtte cuntènte venive e t'abbuttáve, 
ìre orgoglijòse pe' quàlche timpe, 
ma máne máne che te tuccáve 
t'a pigghiáve afforte e te sgunfiáve. 
Me dive turte ognije vòte 
che te tuccáve. 
Assemegghiáve che i murte tú 
me gastemáve. 
E' nùtele me canuscije bune e sime cumpagnije, 
però assemmìgghije nu criatùre, 
ògni vòte che magnije rìre e quanne 
tine fáme chijagnije. 
Ije nen te capísce tú che tìne ncápe, 
Si sì nu vère cumpágne te prumètte 
de 'nde lassà chijú. 
Però me prumètte de vulírme bène 
pecchè quanne tú nen ta fide 
nen ma fide nemmène ije. 
'U vedè che pe' farte cuntènte a tè 
ije avèssa ijè a rubbà. 
E nútele, du' vintisètte te' cuntantà. 
Lùce, gasse, acque, televisione, 
kèrosène, quadèrne e' líbre hamma pagà. 
Pèrciò afforte tú nen te l'è pigghijà. 
Anze, sáije chè te diche? 
si fàtte vècchije pure tú! 
t'hagghija cagnijà!. 

Saverio CODA 1977

'U paèse nustre

Chi remùre de l'apparècchie
tùtte quante
ce ne fujèmme.
Int'e' grotte
e' sotte e' taveláte
ce mettèmme.
Crijatùre vicchije e' fèmmene,
luanne i giúvene
chè nen ce stèvene.
A cercà refúge
nuije jèmme,
Pe scanzà mitragliamìnte
e bòmbe
che cadèvene.
'A gènte fujève
sènza sapè
a 'ndò jève,
st'ève a di jùne,
'a fáme suffrève.
Màmme, sore, fráte,
càse e ròbbe sparèvene.
Si nen èrene mitragliáte,
èrane bumbardáte...
tùtte còse fùje atterráte.
E quànne l'armestízie
nùje cercàmme
chiù 'ndè guáie ce truvàmme.
Stèmme 'mmìnze a dùje frònte:
chi tedèsche ínte,
l'amèricáne de láte e
l’inglise de fronte.
Marucchìne, rússe e francìse…
tùtte quànte ce
venèvene contre.
Trà mùrte e muteláte,
parècchia gènde
nen s'è truáte.
Venemecínne
quànne trútte s'è calmáte
pè parècchije ànne
int'è barràcche hamme campáte,
Che tànta bancarèlle,
purtagàlle e mèle nùje vennèmme,
I mericáne s'accattàvene,
qualche dòllere ce dèvène.
Nen ce stáce d'ammuccià
che caramèlle, ciungòmme e ciucculáte
pe fèsse c'hanne pigghiáte.
Mò che sìme rumaste pòche,
quàlche esempláre
dù paèse nùstre suffèrte e straziáte,
ci'hàmma sènte fòrte e onoráte.
Sarà chè 'u progrèsse
è aumentáte
ma Fòggie è bèlle,
ke tùtte i guàie che ha passáte
nen mèrete
de esse abbandunáte.

Saverio CODA 1978

De mamme stàce una sole 

Da che so' náte 
crijature e peccenùnne 
pa' stràde hàgghije campáte, 
hàgghije geráte tutte u' múnne. 
Da tútte ère alluntanáte, 
'u pecchè nen sapève, 
affòrte m'ha pigghijáve, 
màmme nen tenève. 
Che càvece e quàlche scuppelòne 
me maltrattàvene, 
me tiràvane i capille e me dèvene u' scherzòne, 
a taccaráte me pigghijàvene. 
Chijáne chijáne l'àgghije sapùte. 
Suffrève ancòre de chijú. 
A pàteme nen l'àgghije máije canusciùte, 
a màmme nen a pensáve pròprije chijú. 
Ke sacrefìcje e chìjne de cùragge 
me so' fàtte grùsse, 
accumenzáve a lassà a ràgge 
e a èsse nen ce dáche tànta tùrte. 
De ìsse nen vògghije sapè 
ànze si 'u sàcce 'u spáre. 
A esse hàgghija truvà 
pecchè ma ne ditte che èije tànta bráve. 
Sòffre e me váce trùanne 
assemmègghije 'na pezzènte 
tùtta stànche 
e sènza nu facciulètte. 
E' ije màmme e nen men'hagghija scurdà. 
'U guàppe s'è cunsumáte 
sòtte a' tèrre hadda stà, 
là 'a ndò stáce sutterráte. 
Finalmènte pà stráde 
'na fèmmene 'a lemòsene cercáve, 
quàlchè còse dicève 
quànne me guardáve. 
Tant'ànne so' passáte 
a èsse h'àgghije truáte 
maláte e tutta cunzumáte, 
'u peccáte l'ha scuntáte... 
chijagnijève, vulève èsse perdunáte. 
Ijùrne e nòtte a èsse pensáve, 
da là ìje passáve, 
me sentève cundènte bàste che a guardáve. 
Nu ijùrne nen ce putìje chijù 
e a dummannáije: 
chi sìnte tù?... 
a mettije int'è guáije. 
Chijagniènne respunnìje: 
"guàrdate ncùle tine nu nìche". 
Abbrazzànnele ce decìje, 
emà! ... si tù, si' scennùte da' ncìle. 
Mò che a màmme hàgghije truváte 
nen so' chiju nu ijattàte. 
E' murte quílle che avèva pagà i dànne. 
'Na còse sòle vògghije dìce: 
" chi tène màmme nen chiàgnije". 

Saverio CODA 1978

'A scampagnijáte 

Aijìre Pàsque è state, 
cuntènte e felice so' state. 
Quanta vísite... 
parìnte ziáne e nepùte 
tùtte quante so' venùte. 
Ke fìgghije e stranepùte 
'a tièlle o' fùrne e cardungìlle 
s'hànne fenùte. 
M'hanne lassate 
e se ne so' ijùte, 
chijù nesciùne è venùte. 
A nòtte 'mbravíglie e sùnne 
è passáte, 
finchè à matìne è ruáte. 
'A vedè 
stì tomobele sfasciáte 
che s'abbíjene 
a fà 'a scampagnìjáte. 
E' nútele 
'a gènte se vòle devertì 
pè fòrze, vòle ascí... 
bune fáce 
pecchè s'hadda murí. 
Me so' dáte curàgge 
e a tùtte quante da famíglije hàgghije dídde 
è fèste nen ce stanne mèzze, 
all'appide ce n'àmma ijí. 
Accussí hàmme fàtte e ce sìme abbìjate 
fìne che à porta granne 
sìme arruáte. 
'u cavalcavìje hàmme nghijanáte, 
'a discèse... 
'u cancìlle apìrte hàmme truvate, 
nànze a ísse simm'arruvate... 
che rerènne dicève: 
ijáte pùre là 
èije èsse che ciadd'aijutà. 
E quànne sìme ijùte là 
nù vicchijarìlle 'nnànze à pòrte ha dítte: 
" trasìte... èije quà che stáce, 
quèlle che ci 'ha lassáte 
tant'ànne fà". 

Saverio CODA 1978

I Chiùve 

Oh! ... finalmènte...
da quanne i fazze 
m'àgghija defreskáte a mènte 
Quanne è famegliáre ijève a truvà 
'a gocce i facève pigghià. 
'A vìsete che i jève a fà 
quàlche còse pensàvane 
che t'avèvene dà. 
Te guardavane che l'ùcchie stùrte 
si pùre avive ragiòne 
te dèvene tùrte. 
M'hagghje gastegáte, 
'a stráde 
àgghije pegghiáte. 
Chiùve strìsce hàgghije fermáte, 
i fàtte mije àgghije sestemáte, 
màgne e vève 
chiùve quà e là 
chi m'ha fàtte avève fidúcie, 
ma hàdd'aspettà. 
'U vedè che 
ije pe ísse avèssa crepà. 
Anze 'u sáje che dìche: 
'a salùte ísse m'hàdda pregà 
si i sòlde vòle recuperà. 
Affòrte nen m'hàggija pigghijà 
i fígghie hàgghijà campà. 
Màgne e vève 
'a fàcce de chi i sòlde tène, 
i tène e nen pòte magnà, 
'u stòmache s'haddà curà. 
Ke paràlese e diabète 
i súrge se l'hannà frecà. 
Mò a dòrme tranquílle váche, 
quàlche vòte 
pùre mbrejáche. 
Perciò ve diche a tùtte quante 
de fà dìbete e pagà 
pecchè 'u Signòre cihadd'aiutà. 
Pe' cammenà ca' cápe avezáte 
pecchè cihamma sènte 
orgogliòse e onoráte. 

Saverio CODA 1978

Nteniùccie 'u trajienire

Natàle dell'emigrante

'A fèste d'a mamme

'U musciarìlle 

Jiève pe' fatta mìje 
tùtte nzìmme, 
da luntáne vedìje 
nu rutille de tanta gènte 
turne turne 
a nu gattarìlle 
tise tise 
mìzze a stráde 
vulève 
èsse aiutáte. 
Ka' cápe sckaffáte 
int'à nu cuccetìlle 
aiùte 
cercáve. 
A gènte 'ncuriosìte 
se divertève, 
guardáve 
e rerèva. 
Mèntre 
quílle poverìlle 
suffrève. 
Credìteme 
'u stèsse delòre ìje sentève. 
Me facije curagge 
e me menáije 
músce! ... músce! ... músce! ... 
'u chiamáije. 
S'agguattáije, 
pe cùcce 'u pigghijáije 
'u vezáije 
'mbacce o vrazze mije s'appezzecáie, 
ke sti ciampe 
nzerráte 
i vrazze me 'nzanguináije. 
E nen 'u sacce cum'èije 
'na fùrbece me capetáje, 
ke tùtte che strepiteijáve 
'u cuccie ìje tagghiáije. 
Tùtte nzìmme nu scàtte dìje 
e sènze nèmmène dice grazie 
se ne fujije. 
'A gènte applaudìje 
e tutta cundènte se ne jije. 

Saverio CODA 1989

'A preghìre de tùtte i ijùrne

'U papanonne 

Iffe! ... Quanta timpe è passate, 
fatecanne e sudanne 
che tanta sacrefície 
na famiglie m'agghije furmáte 

che migghijere e tanta figghije, 
grazije a Dije diplomáte e spusáte! 
nesciune máije, 
l'agghija dice, ... m'ha ijutáte, 

i jenere, nore e tanta nepute, 
a famiglie è crisciute, 
che nu gnò te pigghijenne, e nate te lassenne, 
fanne i surde, eppure i mupe. 

Te respettène fine che stáce a mennúzze, 
e te ponne spulpà, 
papà da quà e papà da là 
te fanne accapí! che tutte quà e lassà, 

Mò che me so fatte vecchije 
e nen tenche chijú ninte 
pe lore è megghje 
se se créscene nu cacciunille. 

Chè hagghije fà, a cattore nen me vonne, 
nen ne parláme! inte nen pozze stà, 
so' convínte! o spudále 
ma na ijé a ijettà. 

A nu certe punte 
me rassegne e diche: 
"nen vogghije èsse chijù smerdijáte, 
eije megghije a èsse sutterráte". 

Dopotutte, frecáte a vuije, 
che avite arruà! 
U timpe passe, 
a stessa fine mije avita fà. 

Che tutte ciò, a sti fetinte 
rancore pe ninte. 
A benedizione che ve vogghije dà: 
"guditeve a vite, che 'u múnne èije quíste quà". 

E cùme se dice: 
"che si se torna a campà, 
sarrije cuntènte 
de returnà". 

Saverio CODA 1993

'U penziunate

A vuije intellettuale

Vaije pa vè erumane semp da dà

A Rezzetille u maghe da neurologie du spudale de Foggie

L'ossessione

A l'ITIS Altamura Foggia

Il giorno della nascita dell'ultimo Saverio Coda

A Ciro detto Tonino

'A chijese di cruce
('U cappellone)

'U fuggiáne andò stáce a stáce
parlanne du cappellòne
se sènte nu lijone,
si pure all'èstere se sènte in prigione
‘u difènne k'ardore e tant'amore.
Se ricorde di pelastre e arche túnne
ke sope na' cúpule.
Mizze o' tratture
èrene sètte cappellètte
racchijuse tutte 'nda nu munumènte.
E cume se dice: chè inte a 1692, èije luère!,
fúrene avezáte e dope 4 anne
in occasione de na preghíre quarèsimále
fatte da nu fráte cappuccíne, Antonio de Olivado,
doije de lòre furene sacrefecáte
pe fà poste a chijese attuále, che belle eije.
Tùtte quíste succedije inte o 1696
p'aggiuvelà pèllègrine, pasture
e a punte de riferimènte
de tanta gènte.
Magífiche strutture spagnòle.
Peccáte ... tèrremote, máletimpe
sope a tútte l'abbandone
e si dure nate poche
rumáne sole ‘u nome: " 'U Cappellòne".
Sèmpe pe' dítte
èrene 4 i sante sòpe a 'ndò se tráse,
2 maceráte, cunzumáte e vuláte;
l'attuále Miserine e Espedite
sa' nà curà pe' nen cadè pure lòre maláte.

Saverio CODA 1993